Fanaposten forsøker å gi leserne det de vil ha: En god papiravis og en oppdatert nettavis, og lokalt innhold som vekker følelser og engasjement. I tillegg passer de på å være lett tilgjengelige for både annonsekunder og lesere, både digitalt og fysisk.

 

FANAPOSTEN: Foran: redaktør Ståle Melhus. Bak: journalist Terje Bringsvor Nilsen, journalist Roy Ellingsen, markedskonsulent Åse Midthun Olsen, markedskonsulent Karianne Larsen Wallestad, journalist Mari Møen Nygaard.

Fanaposten dekker to av de største bydelene i Bergen, Fana og Ytrebygda. Dette er bydeler med mange arbeidsplasser innen olje og IT, et av landets største kjøpesentre, flyplass og bybane, mange tilflyttere og en rekke skoler.

Fanaposten er likevel ikke så ulik andre lokalaviser. De har seks ansatte, to papirutgaver i uken, stadig sterkere nettavis og langt flere følgere i sosiale medier enn abonnenter. Selv om det er mye handel i området, er ikke annonsemarkedet lukrativt. Lokalavisen konkurrerer blant annet med byens to dagsaviser, Bergens Tidende og Bergensavisen, om både lesere og annonsekroner.

Som i andre lokalaviser handler hverdagen om å lage engasjerende innhold om det som rører seg lokalt, og tenke smart og kreativt for å nå ut til publikum.

Holder sakene varme
– Vi dekker jo et stort område med potensielt mye nyhetssaker. VI prøver å være bevisste på å følge opp og holde varme de sakene som vi ser engasjerer. Facebook og Google Analytics gir oss en pekepinn på hva som blir lest og hva som ikke fenger, forklarer journalist Terje Bringsvor Nilsen.

Papiravisen er fortsatt viktig for både lesere og annonsører. Fanaposten prøver å ha to tanker i hodet: lage godt innhold til papiravisen og samtidig holde trykket oppe på nett. De gangene sakene er publisert på nett først, sørger de for å gi noe ekstra i papiravisen.

Terje oppsummerer noen temaer som har engasjert og blitt mye lest i år:

HJORT OG GJESS: At kommunen avlivet henholdsvis åtte gjess og fire hjort har skapt mye forargelse og engasjement, både for og mot, men desidert mest mot. Det var mange som var veldig sinte og triste over kommunens oppførsel i disse to sakene, selv om de hadde sine grunner for å gjøre det.

BYBANEN: Vi fant saken om at Jernbanetilsynet truet med å stenge Bybanen i postlistene. Saken viste at det var svikt i bybanesystemet som kunne gå på sikkerheten løs, og dette var årets mest leste sak helt til nylig.

NÆRBUTIKKEN : Vi har skjønt at mange liker å lese om nærbutikken sin, og derfor har vi nok omfavnet dette stoffet mer enn vi gjorde før. Den feilslåtte Rema-kampanjen ga oss en god del saker, blant annet om at konkurrenten Kiwi kunne gni seg i hendene over kundeflukten. Rema har mange planer for nye butikker i Fana, og oversikten over hvor det bygges ble mye lest.

FORURENSING: Kampen mot godsterminal i Hordnesskogen har rullet og gått, og har vært vår viktigste sak de siste to årene. Etter hvert som godsterminal ble mindre aktuelt, har det samme folkeengasjementet dreid seg over på all forurensingen som ligger under bakken i Fanabygden, gassutslipp fra Rådalen, samt konsekvensene av at E39-prosjektet lagrer digre steinfyllinger i Hordnesskogen. Dette har det blitt en lang rekke saker av.

Her kan du bla deg gjennom noen av sakene som har slått an i Fanaposten:

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Svarer seg å være lokalt
Som mange andre lokalaviser har også Fanaposten måttet redusere bemanningen – fra elleve til seks. I januar 2015 ble Fanaposten og de andre bydelsavisene samlokalisert i Bergen sentrum.

Fanaposten beholdt redaksjonslokalene på Nesttun, og i praksis var det først og fremst markedsavdelingene som ble samlokalisert. Journalistene hadde behov for å være lokalt i området de skulle dekke. Det samme behovet følte markedskonsulentene.

– Selv om vi bare var omgitt av kjekke kollegaer i de andre avisene følte vel alle savnet etter nærheten til bydelene sine, forteller markedskonsulent Åse Midthun Olsen.

– Da vi flyttet tilbake til Nesttun våren 2016 følte vi at vi kom ”hjem igjen”. Lesere og kunder syntes det var veldig kjekt å ha oss i bydelen. Ja, til og med mennesker som ikke holdt Fanaposten var engasjert i at avisen måtte være lokalisert i nærmiljøet. Alle har jo et forhold til lokalavisen sin.  Det merket vi ekstra godt da, legger hun til.

Markedskonsulentene var også glade for å komme tilbake til egen bydel, egne lokaler og kollegaene i redaksjonen. De fikk trivselen tilbake, og det gav også resultater på inntektssiden.

– Her selger vi mer, og vi jobber mer selvstendig. Vi har fått latteren tilbake, sier Karianne Larsen Wallestad.

Annonseproduksjonen var i en periode satt ut, men også den har Fanaposten tatt tilbake.

– Målrettet jobbing mot kundene og egen annonseproduksjon har gjort oss veldig effektive og smidige. Vi er glade for å ha så kort avstand fra salg til produksjon, forklarer Åse.

Det er fortsatt papiravisen Fanaposten tjener mest penger på. De har regelmessige temaaviser og aviser med fulldistribusjon. Iblant lager de også aviser på oppdrag fra andre, som da de lokale idrettslagene gikk sammen om å få laget denne avisen:

 

Digital tilgjengelighet
Fanaposten er også godt tilgjengelige digitalt. Kundesenteret på nettsidene er et eksempel til etterfølgelse. Der finner brukerne kontaktinformasjon til alle ansatte. I tillegg er det skjema for å bestille ulike typer annonser og abonnement, omadressere avisen og sende inn gratulasjoner, leserbilder og tips.

Også via Facebook er det enkelt å bestille Fanaposten.

De bruker Facebooks butikk-funksjon til å selge de ulike abonnementene. Facebooks butikk er gratis å bruke.

De som ikke ønsker å bestille abonnement på Fanaposten, kan nå kjøpe dagspass på nettavisen. Det koster 25 kroner. Dette kan være et fint tilbud til lesere som ønsker å lese enkeltsaker, og kanskje kan disse leserne bli abonnenter i fremtiden.

 

BUTIKK: Fanaposten bruker Facebooks butikk-funksjon.

 

Leserbilder ga økt trafikk
For et par år siden klarte Fanaposten å få til et skikkelig løft i antall følgere på Facebook. Det gjorde de ved å satse på leserbilder. De sjekket lokale sider og hobbyfotografer på Facebook og Instagram, og spurte om de kunne dele bildene i Fanapostens kanaler.

De delte også flotte Fana-bilder som de hadde tatt selv, og bilder fra ”bak kulissene” ute på oppdrag.

Bildene ble likt og delt av mange – også av mange som ikke hadde klikket ”liker” på Fanapostens side. Tidligere Fanaposten-journalist Kent Roar Nybø gjorde en systematisk jobb med å invitere alle disse til å like Fanaposten. Slik fikk de en kraftig økning i antall følgere. Facebook ble en viktig kanal, men mange av leserbildene ble også brukt i papiravisen.

 

LESERBILDER: Et av oppslagene med leserbilder vant ”award of excellence” i European Newspaper Award.

 

Den kraftige økningen i antall Facebook-følgere, gjorde også at flere leste Fanapostens saker. På et år hadde de en dobling i antall sidevisninger på egen nettside.

Etter at Kent sluttet i Fanaposten, er ikke arbeidet med leserbilder like systematisk. Redaksjonen prøver å kompensere med å være aktive på andre måter i sosiale medier.

Det kan for eksempel bety å dele videoer rett på Facebook. Videoene redigerer de kjapt i gratisappen Splice.

På 17. mai var Facebook den viktigste kanalen for Fanaposten, som la ut en rekke videoer i løpet av dagen. De har også funnet ut at samme sak kan få null eller hundrevis av reaksjoner, alt etter hvordan saken pakkes inn.

– Vi er bevisste på hvordan vi vinkler sakene, spesielt de vi vet kan vekke følelser og engasjement. Det har gitt veldig stor endring fra den gang vi bare trykket ”publiser”, sier journalist Terje Bringsvor Nilsen.

Redaksjonen er også blitt flinke til å løfte leserinnleggene, ved å trekke ut et poeng som trigger og finne et godt bilde.

– En av de aller mest leste sakene er faktisk et leserinnlegg av en butikkinnehaver på Hjellestad. Bygget er dårlig og blir trolig revet om eieren ikke får bygge ut. De får ikke tillatelse til å bygge ut fordi det er innenfor flystøysonen. Dette engasjerer fordi butikken for mange er selve hjertet på Hjellestad, forteller Terje.

 

ENGASJERER: Saker om nærbutikken engasjerer, og leserinnlegget fra butikkinnehaveren var blant de mest leste sakene på nett.

 

Fanaposten har også forsøkt seg med annonser på Facebook, som denne video-annonsen fra 2015:

 

Nyttige samarbeidsavtaler
Fanaposten gikk nylig over til Roxens publiseringssystem. Redaktør Ståle Melhus opplever at det er et brukervennlig og driftssikkert system.

– Det er intuitivt, vi kan for eksempel lett tilpasse forsiden og dra inn annonser og seksjoner der vi ønsker dem, sier han.

Alle kan også logge seg på og publisere hjemmefra eller fra en app på mobilen.

LLA har samarbeidsavtale med Roxen, som gir gode priser til LLA-aviser. Det samme gjør NTB, som Fanaposten også bruker.

– Fra NTB kan vi få temastoff, notisstoff, kryssord, sudoku og bilder. Hvis vi ringer og spør om de kan ta bilde av et Fana-lag under Holmenkollstafetten, så gjør de det for oss, forteller Ståle.

Fanaposten har noen store kjendiser fra dekningsområdet sitt, som Kygo og Erna Solberg. I NTB scanpix sitt arkiv finner de mange bilder av kjendisene.

Ståle synes også det er spennende å ha tilgang til NTBs nyhetsgrafikk. For eksempel får han statistikk på kommunenivå sortert med egen kommune øverst.

– Det er en fin anledning til å trekke nasjonale saker ned på et lokal plan, sier han.

 

 

Fanaposten

Lokalavis for bydelene Fana og Ytrebygda i Bergen kommune (tidligere Fana kommune).

Papiravis tirsdag og fredag. Nettavis: fanaposten.no. Godkjent opplag: 3858.

Del av Bydelsavisene AS, som er eid av Bergens Tidende (50%) og Media Bergen (50%).  De andre bydelsavisene er Sydvesten og Åsane Tidende.