DRANGEDALSPOSTEN: Jan Magne Stensrud, Inger Lene Solheim Sletten, Gunn Myrvold og Ingrid Høidalen. Kjell Peder Haugene og Nils Sætre (journalist) var ikke tilstede da bildet ble tatt.

 

Hver torsdag tar redaktør Jan Magne Stensrud den ferske avisa med seg på sykehjemmet for å lese høyt for beboerne.

Drangedalspostens redaktør er ingen tilhenger av skrivebordsjournalistikk. Han liker å være ute blant innbyggerne i bygda.

­– Det er sånn jeg liker å drive avis. Det er en fin måte å få tips og tilbakemeldinger. Jeg mener at du får de gode sakene når du er ute og snakker med folk. Du kan ikke leite deg fram til alt i postlistene, sier han.

På sykehjemmet mangler det ikke på tilbakemeldinger. Redaktøren kaller publikummet sitt for erfarne lesere.

– Vi hadde kanskje trodd at de som bor på sykehjem hører dårlig, ser dårlig og ikke er så interessert. Der tok vi styggelig feil. De er veldig interesserte, og har alltid noen kommentarer til nyhetene, sier han.

Redaktøren drar kjapt gjennom hovednyhetene for de erfarne leserne, og går dypere inn i noe av avisas innhold. Vanligvis utvikler det seg til en god nyhetsprat.

Denne uka var det sladrespalten «Fra lensmannen» som vakte størst oppmerksomhet. Avisa vet at politinotisene er populære, men denne uka var spalten uvanlig dramatisk da en ung kvinne hadde knust flere bilvinduer i Drangedal sentrum. Ellers handler spalten vanligvis om påkjørte rådyr, forsvunne katter eller politikontroller uten forelegg.

 

POPULÆR SPALTE: Lensmannsnotisene viser fram bygdas mørke side.

 

Godt historisk stoff
Jan Magne Stensrud er helt fersk som redaktør i Drangedalsposten. Men han jobbet tidligere som journalist i samme avis, og er selv oppvokst i Drangedal. Det ser han på som en stor fordel.

– Jeg har slekt tilbake til 1500-tallet i bygda og har en kjærlighet til stedet, folket og historien. Når folk stoler på at du har dét, får du en del godt stoff fra folk, sier han.

Når du kjenner historien fra stedet, er det også lettere å vite hvilke saker som vil slå an. Som den som kommer i neste avis, om Drangedalskvintetten som spilte sammen på 50-tallet og som nå gir ut CD.

Han er utdannet historiker, og liker godt å skrive historiske saker. Tipsene får han blant annet fra de erfarne leserne.

– De sitter på gull. De husker begivenheter, kjenner folk og kommer med ulike innfallsvinkler, sier han.

Drangedalsposten prøver å lage en god avis for eldre lesere. De prøver også å dekke alle de spredte grendene godt. I tillegg prøver de å lage aviser som er relevante for hyttefolk, i hvert fall når de har fulldistribusjon av påskeavisa og enkelte andre aviser.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Nøye med sitatene
Avisa har flere abonnenter enn antall husstander i kommunen, og ønsker å holde det slik.

– Det beste middelet vi har er å levere en god og trygg avis, og grave opp de sakene som ingen andre omtaler, sier redaktøren.

Han er opptatt av å lage en avis som leserne opplever som troverdig.

– Vi har integritet, og vil vise at vi har det. Det gjør vi best ved å være etterrettelige og snakke med folk. Vi er nøye med sitatene og lar alltid folk ha sitatsjekk, det er et prinsipp som jeg lærte av den forrige redaktøren. Det gjør at folk stoler på oss og føler seg trygge på at det som kommer i avisa har rot i virkeligheten, sier han.

Klarer avisa å holde på den høye husstandsdekningen, kan de fortsette å fortelle annonsørene at Drangedalsposten er det eneste mediet som når alle i Drangedal. Men annonsesalget er ikke lett i en kommune med et begrenset antall lokale bedrifter. Annonseansvarlig Ingrid Høidalen jobber derfor også mot bedrifter i nabokommunene, der mange av abonnentene har sin arbeidsplass.

 

FOR HYTTEFOLK: Påskeavisa ble delt ut i hytteområder, og annonsørene kunne henvende seg til hyttefolket.

 

Ikke digitale
Drangedalsposten er svært lite digital. Så lenge papiravisa er så sterk som den er, har de heller ingen planer om å bli digitale.

– Det handler om økonomi og tid, sier redaktøren. Med totalt fire ansatte er det ikke mye tid til overs til å tenke på nettpublisering. Dessuten viser opplaget at papiravisas tid ikke er forbi i Drangedal.

– Vi taper ikke så mye som vi hadde trodd for noen år siden. Vi får veldig mye tilbakemeldinger om at folk er glade for at de har en lokalavis. Torsdagen er nesten en helligdag, da får de et snapshot av hva som har skjedd den siste uka. De er ikke like fornøyde med alle sakene, men de vil ha avisa, sier han.

For å fortsette å være relevant, vil Drangedalsposten som før være en avis som viser fram bredden i det som skjer av kultur og andre aktiviteter i bygda, og som holder politikerne og makta i ørene. I tillegg vil de være enda mer aktive ute i felten.

– Når folk ser oss i felten og blir trygge på vår profil som journalister, forstår de at de blir tatt på alvor om de henvender seg til oss. Da tror jeg at vi får flere gode saker, sier Jan Magne Stensrud.

 

 

Drangedalsposten

Torsdagsavis som kommer ut i Drangedal i Telemark, en kommune med litt over 4000 innbyggere. Avisa har et godkjent opplag på 1919.

Det er fire ansatte i avisa: Redaktør Jan Magne Stensrud, journalist Gunn Myrvold, annonseansvarlig Ingrid Høidalen og desk- og abonnementsansvarlig Inger Lehne Solheim. I tillegg bruker de frilansere.