Også små aviser kan gå tungt inn i store saker. Det er journalist Anne Buckle i Solabladet sine saker om LNG-anlegget i Risavika et godt eksempel på. Da Skangass ville utvide LNG-anlegget med et bunkringsanlegg til Fjord Lines nye gassdrevne ferger, begynte hun å stille spørsmål rundt sikkerheten. Sikkerheten i området har også tidligere vært tema for debatt. Det ble laget en konsekvensutredning for den nye delen av området, noe som ikke har vært gjort for resten av området.

Resultatet ble en lang rekke artikler og kommentarer om hvordan og hvorfor LNG-anlegget havnet i Risavika. Artiklene viser at det er stor uklarhet rundt hvem som har ansvaret for hva i Risavika. I artikkelserien har hun blant annet intervjuet forskere, rådgivere i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, politikere, brannvesen og representanter for Fjord Line og Skangass. Se et utvalg av artiklene i vedlegget.

Anne Buckle fikk hederlig omtale for artikkelserien under utdelingen av LLAs journalistpris i helga.

Juryens kommentar:

Det er imponerende av en liten avis å gi seg i kast med en grundig dekning av et så stort tema som LNG-anlegget i Risavika og komplekse problemstillinger i forskrifter og reguleringsplaner. Gjennom iherdig innsats har avisa vist at saksbehandlingen kan ha vært tvilsom, men mest av alt, hva anlegget representerer av fare for omgivelsene.
Anne Buckle er blitt møtt med uforstand og motstand fra mange hold og fra svært ressurssterke miljøer. Det har hun ristet av seg, og vist både et mot og en utholdenhet som kan stå som et forbilde for andre.

Lisa Maria Breistein Sølvberg og Vidar Herre i Hordaland fikk også hederlig omtale. Det fikk de for magasinet Liv & død som de laget i forbindelse med 50-årsjubileet til Voss sjukehus.

Juryens kommentar til “Liv & død”:

Institusjonsjubileum avføder sjelden god journalistikk. Desto meir gledeleg når det først skjer. Lisa Maria Breistein Sølvberg og Vidar Herre gir oss eit levande bilete av alt som skjer innanfor veggane på Voss sjukehus i løpet av nokre korte døgn. Dekninga er allsidig, og spenner frå behandlarar til pårørande, frå pasientar til ambulansesjåførar, frå liv til død. Alt er gjort med respekt, men dei har likevel kome nær. Tekstane er gode, bileta er treffande og samspelet flott.